Sosial angst

Hva er forskjellen på angst og sosial angst?

Angst er en følelse preget av en ubehagelig tilstand av indre uro, kommer ofte av av nervøs oppførsel, høy puls, somatiske plager, og grubling. Det er subjektivt ubehagelige følelser av frykt for forventede hendelser, det gjelder f.eks frykten for sin egen død, andres død, eller hva andre tenker om enn selv. Det er likevel viktig å understreke at angst er ikke det samme som frykt, da frykt er en reaksjon på en umiddelbar trussel, mens angst kan ses på som forventningen om en fremtidig trussel. En person dom lider av angst, vil typisk reagere sterkere på situasjoner enn andre.  Dette kan føre til rastløshet, muskelspenninger, søvnproblemer og konsentrasjonsproblemer.  

Sosial angst kjennetegnes ved at angsten utløses i sosiale situasjoner. Personer som har sosial angst vil typisk vise færre ansiktsutryk, unngå øyekontakt, problemer med konversasjon, osv.  Hva som er forskjellig fra sjenanse og sosial angst, kan ofte være vanskelig å skille. En person som unngår øyekontakt og er dårlig i å opprettholde samtaler, må ikke nødvendigvis ha sosial angst. Diagnosen sosial angst, får man hvis sjenansen er så stor at den går ut over livskvaliteten. 

 

Den tredje største psykiske lidelsen

 

Sosial angst er en psykisk sykdom som mange hundre millioner mennesker lider av hver dag. Problemet har vist seg å være større enn antatt og regnes som den tredje største psykiske lidelsen. De eneste psykiske lidelsene som går forran sosial angst er depresjon og alkoholisme. Det er antatt at 1 / 10 lider av sosial angst. 

 

Hvordan oppstår sosial angst?

 

Sosial angst kan oppstå plutselig og uventet, men er i de fleste tilfeller utviklet gjennom en “sjenert atferd”. Det forekommer ofte hvis en person har en isolasjonslignende atferd. Det behøver ikke bety at man lever alene, men at man er som oftest for seg selv og snakker lite med andre mennesker, spesielt da fremmede mennesker. Det er ulike former for sosial angst og det er viktig å gjøre noe med det så snart man får den psykiske lidelsen. Dersom en person utvikler sosial angst og ikke gjør noe med det, kan dette utvikles til at personen ikke tør å forlate sitt eget hus.

 

Når opplever personer med sosial angst uro?

 

En person med sosial angst vil oppleve en inndre uro og en sterk følelse av stress ved følgende situasjoner:

  • Møte med nye mennesker
  • Være midtpunktet av f.eks en samtale
  • Bli kritisert
  • Holde et foredrag for flere mennesker
  • I en situasjon der flere mennesker sitter rundt et bord og en og en skal si noe
  • Bli kalt ut til å gjøre noe eller si noe i en sosial sammenheng
  • Andre sosiale tilfeller f.eks kjøpe noe i en butikk eller gå til frisøren

I visse sosiale situasjoner vil en med sosial angst kunne oppleve:

 

  • Rødme
  • Vanskeligheter for å snakke
  • Muskelspenninger
  • Svette
  • Tørr i halsen / munnen
  • Oppleve en knytning i brystet

En person med sosial angst er redd for:

 

  • Å bli sett
  • Å bli dømmet av andre
  • Redd for å oppføre deg på en måte som vil medføre flauhet, ydmykethet
  • Redd for hverdagslige ting, (bruker mye tid på å stresse over skole, jobb, osv)
  • Redd for at andre vil se at du er nervøs
  • En med sosial angst kan også være ekstremt selvdømmende om seg selv, utseendet -vekt, kropp, andre væremåter.

Generell og spesifikk sosial angst

 

Generell sosial angst forekommer dersom en person opplever en eller flere av symptomene ovenfor under de fleste sosial sammenhenger. 

Spesifikk sosial angst karakteriseres av at du kun opplever angstlignende symptomer ved spesifikke sosial situasjoner. Dette kan være tilfelle dersom du opplever symptomer ved en opptreden forran mange mennesker, men har ingen problemer i å være midtpunktet i samtaler i grupper. Det er viktig å bemerke at de færreste av oss er komfortable i å opptre foran mennesker og man kan derfor ikke sette en diagnosen “sosial angst ” på alle. Dersom du har sterke symptomer som f.eks muskelspenninger i brystet og vansker for å puste, kan dette være nok til å få diagnostisert spesifikk sosial angst. 

Noen personer opplever også symptomer under en frisørtime, men har ingen problemer i å snake foran andre mennesker. Dette er et klassisk eksempel på spesifikk sosial angst, men er av den mindre vanlige typen. Denne formen for sosial angst kan behandles i spesifikk psykologisk terapi.

Barn med sosial angst

 

Det er helt vanlig at barn er sjenerte, men barn med sosial angst opplever mye hverdagslig uro og stress. Denne uroen kan vekkes i sosiale sammenhenger som lesing i klassen, snakke med voksne, prøver osv. Ofte vil ikke barn med sosial angst dra på skolen. Det er veldig viktig at voksne tar tak i dette og har samtaler med barnet, da barnet ikke vet hva sosial angst er og kan ha vanskelig for å utrykke det selv. 

Voksne med sosial angst

Det er mange likheter mellom voksne og barn med sosial angst, men det er de sosiale sammenhengene i “voksenlivet” som skiller det. Typisk vil sosiale sammenhenger for voksne være konversasjon med fremmede, snakke høyt foran andre mennesker, være midpunktet i en samtale osv. Selv om voksne er i bedre stand til å søke hjelp, har også voksne med sosial fobi vanskeligheter for å kontakte hjelp. Det er derfor viktig at dersom du ser noen som kan ha sosial angst, at du tar kontakt med de. 

Når skal man søke hjelp for angst?

 

Dersom du opplever en sjenanse som har en negativ effekt på din livstilstand, er det viktig at du gjør noe med det. Dersom du opplever en eller flere av symptomene for sosial angst, er det anbefalt å ta kontakt med din fastlege eller annen psykisk hjelp. I likhet med andre sykdommer, er det svært viktig å ta tak i lidelsen så fort som mulig. Sosial angst har en sterk tendens til å utvikle seg i et rakst løp dersom man ikke gjør noe med den. Dersom du f.eks har problemer med å holde skolepresentasjoner, men har et godt sosialt liv ellers, er det ingen sterk grunn til å søke hjelp. Dersom du derimot opplever sjenanse ved mange ulike sosiale sammenhenger og at dette er en svekkelse for din livskvalitet, bør du søke hjelp. 

 

 

Behandling for sosial angst

 

Det finnes drøssevis av behandlingsmetoder for personer som lider av sosial angst, dette kan innebære samtaleterapi med psykologer, psykiatere eller f.eks fastlegen. Medisinsk behandling og kognetiv behandling. En stor del av behandlingen vil måtte bli utført av deg selv. Vi skal nå først se ne næmere på metoder du kan gjøre selv for å forbedre den angstlignende tilstanden. 

Egenbehandling av sosial angst

 

Kontroll av pust 

Ved angst, er det vanlig å ha høy pulst, muskelstrekninger og andre symptomer som gjør at du begynner å puste raskere. Dette kan igjen føre til svimmelhet, høy hjerterytme og en følelse av å bli kvalt. Det finnes en rekke pusteteknikker du kan lære deg for å kontrollere pusten din ved angstlignende situasjoner. Dette er et eksempel på en pusteøvelse mye brukt for personer som lider av sosial angst og annen form for angst.

  1. Sett deg i en komfortbel stilling med rett rygg og avslappede skuldre. Plasser en hånd på magen og den andre på brystet.
  2. Pust dypt inn gjennom nesen i fire sekunder. 
  3. Hold pusten i to sekunder før du puster ut gjennom munnen, så mye du kan i 6 sekunder.
  4. Repeter denne teknikken en god del ganger. Det viktige er at du opprettholder en fast rytme på 4-2-6 sekunder.

 

Kontroller og utfordre negative tanker

 

Personer med sosial angst opplever ofte negative tanker om seg selv. For noen personer er det uavbrutte negative tanker, mens for andre kan det være færre. Disse negative tankene er for eksempel typisk: 

  1. “Stemmen min kommer til å skjelve”
  2. “Jeg vet at jeg kommer til å dumme meg ut “
  3. “Jeg kommer til å få jernteppe under samtalen / presentasjonen”

Å ha en skjelvende stemme ved presentasjoner er helt normalt, men mange takler deg dårligere enn andre. Det er viktig å spørre seg selv.

1. “Selv om jeg har en skjelvende stemme, er det likevel slik at andre vil høre det?” og “Dersom stemmen min begynner å skjelve, er det egentlig så uvanlig og flaut?” 

2.”Gjør det noe om jeg kommer til å dumme meg ut?” “Vil jeg bli mislikt av den grunn?”

3. “Jeg kommer ikke til å få jernteppe, jeg vet jo hva jeg skal si” “Hva så om jeg ikke klarer å få frem et ord, alle har glemt det neste dag lkevel”

Personer som lider av sosial angst ser på seg selv objektivt i vesentlig større grad enn andre personer. Det vil si å se på seg selv utenifra, f.eks hvordan andre vil tolke deres væremåte og utseende. Det er viktig å fokusere på å tenke subjektivt, hva andre mener spiller liten rolle. Dersom du gjør mye flaut, la det være slik og fortsett med strakt blikk. 

 

Utfordre deg selv

For over 90% av befolkningen, er det å snakke høyt foran mange mennesker skummel. Det er noe man må trene på for å takle. Dersom du har sosial angst er den enest forskjellen at du gruer deg til mye mer enn det å ha en stor presentasjon. Det kan hende at du ville gruet deg til å spørre en fremmed om hvor mye klokken er, eller å spørre om veien til et sted. Da er det viktig å utfordre deg selv. Her er noen ideer til utfordringer:

  1. Tving deg til å gå opp til en fremmed og spør han om hvor mye klokken er.
  2. Ta kontakt med en venn, avtal å treffes. 
  3. Ring en i familien, ha en samtale.
  4. Neste gang du er på bussen, sett deg ved en fremmed og start en samtale.
  5. Ikke utsett neste presentasjon, spør om du kan ha den først.

Dersom du velger å gjøre noen av disse utfordringene, er det nærmest garantert et positivt resultat. Forskning viser at det beste du kan gjøre mot sosial angst, er nettopp slik egenbehandling der du bryter denne onde sirkelen.  Det er likevel viktig å poengtere at for noen, har graden av sosial angst blitt så stor at de dem tipsene ovenfor er helt utenkelige. Da er det viktig å kontakte profesjonell hjelp som psykolog / psykiater. 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *