ADHD

ADHD –  En psykisk lidelse

 

ADHD ( attention deficit hyperactivity disorder ), en sykdom med symyptomer som hyperaktivitet, rastløshet og impulsivitet. Det er en nevropsykiatrisk kronisk funksjonshemning.  Symptomene kan variere fra person til person. Både barn og voksne kan ha ADHD, men symptomene varierer. Barn kan være veldig hyperaktive og impulsive, mens voksne har symptomer som dårlig punktlighet,  være uorganisert og ha konsentrasjonsproblemer.  Sykdommen er kronisk og symptomene på ADHD starter alltid som barn og forsetter ofte inn i voksenlivet, men ikke alltid.

 

Symptomer på ADHD

 

Symptomene kan deles i to hovedkategorier, hyperaktivitet og uoppmerksomhet.

  • Impulsiv, hyperaktiv,  aggressiv atferd.

Barn med dette symptomet hater å bli fastbundet, holdest fast. F.eks setebelte.  Løper mye rundt og klatrer, selv på stedet det ikke er tillatt.  Problemer med stille aktiviteter som lese, skrive og terningspill. Snakker veldig mye.

  • Dårlig konsentrasjonsevne, barn med ADHD sliter som regel på skolen

Barn med ADHD vil i vesentlig større grad enn andre barn gjøre det dårligere på skolen. Symptomer som svekket konsentrajsonsevne gjør at mange vil unngå å gjøre lekser, gjerne hoppe fra oppgave til den neste så fort som mulig, slite med hukommelse, osv.  Sammen med andre barn, vil et barn med ADHD slite med å holde seg til temaet og vil dessuten ha problemer med å lytte til andre barn og deres meninger.

  • Dårlig evne til punktlighet

 

 

Hvordan vite om barnet ditt har ADHD?

 

Det kan være vanskelig å skille om et barn bare er veldig aktiv, leken og vanskelig med å være i ro, fra et barn med ADHD.  Før et barn kan diagnostiseres, skal det helst være under observasjon i 6 måneder. Det betyr ikke direkte at barnet skal overvåkes 24 timer i døgnet, men å se hvordan barnet oppfører seg hjemme, få med seg resultater fra skolen, og høre hvordan barnet oppfører seg blant andre. Et barn med ADHD lider av en kronisk konstant sykdom. Dersom barnet kan virke hyperaktiv fra tid til annen, men er rolig ellers – er det lite sansynlig at barnet har diagnosen ADHD.  Barnet må ha flere av symptomene over en konstant lengre periode på ca 6 måneder før man kan vite med stor sannsynlighet at barnet har ADHD.

  • Presterer barnet ditt vesentlig dårligere på skolen enn andre barn?
  • Er symptomene sporadiske eller påvirker de daglilivet og relasjoner til barnets nærmeste?
  • Oppstår symptomene bare i visse situasjoner eller er det i alle situasjoner?

 

ADHD og behandling

 

Med rett behandling kan både voksne og barn få et tilsvarende normalt liv uten problemer med ADHD-symptomer. De viktigste behandlingsformene er samtaleterapi, atferdsterapi og medisiner.

 

ADHD og medisiner

 

Den mest vanlige medikamentet i behandling for ADHD er sentralstimulerende medisiner som metylfenidat, også kjent som Ritalin. Mens Ritalin ville ha gjort en person uten ADHD veldig hyperaktiv, vil en med ADHD bli roligere og  forbedre konsentrasjonsevnen. Det å gi Ritalin til en person kan faktisk påvise / motbevise ADHD. Ritalin er et amfetaminliknende stoff som først i fremst blir brukt for personer med ADHD i alderen 6-18 år. Det brukes kun når ikke-medisinsk behandling som rådgivning og atferdsterapi har blitt prøvd.  Ritalin skal være dempende mot symptomer som svekket oppmerksomhet, konsentrasjonsproblemer og impulsiv atferd. Vanligvis gis medisinen sammen med annen ikke medisinsk terapi som psykoanalyse eller andre typer atferdsterapi. Det er viktig å merke seg at man skal aldri gi eller ta Ritalin uten en leges godkjenning. Det er en sterk medisin med en god del bivirkninger.

 

Ikke medisinsk behandling for ADHD

  1. Struktur i hverdagen

Ikke medisink behandling går ut på å gjøre forandringer i tilværelsen for at personen som leder av ADHD skal kunne få et mer suksessfullt sosialt liv. Det går også ut på å øke ferdigheter som konsentrasjon, fokus og tolmodighet til å kunne ta en utdanning og få en god jobb. Noe av det viktigste ikke medisinsk behandling for personer med ADHD er å skape struktur og rutiner i hverdagen. Alle med ADHD burde ha en fast rutine nærmest uten unntak mener professor Susan Baltimore.  Det vil si å spise på samme tid, gjøre lekser på samme tid, legge seg, osv.

2. Kognetiv terapi

 

Kognetiv terapi er en terapiform utført i samarbeid med personer som har en utdanning innen psykologi. Dette kan være f.eks en psykolog, psykiater men også sosiloger kan utføre dette. Denne behandlingen går ut på å kartlegge den psykiske lidelse, finne ut hva som er viktig å forbedre, og lage oppgaver som pasienten skal løse over tid. Kognetiv terapi blir brukt i flere psykiske lidelser, blanet annet depresjon, angst og avhengighet.  Det skal også en en positiv effekt på ADHD og kan være sterkt symptomdempende.

 

3. Avslapningstrening og stresskontroll

 

Denne type terapi er ment for at pasienten skal kunne kontrollere sine egne følelser bedre.  Det gjelder både for å unngå stress, agressive utburdd, men også for at pasienten skal kunne holde seg i ro over lengre tid. Avslapningstrening har blitt brukt i mange år mot ADHD og for mange har dette hjulpet veldig.

 

 

Et liv med ADHD – Hvordan leve med ADHD?

 

Det fleste mennesker forstår ikke hvor vanskelig det kan være å ha ADHD. Mange har den gale oppfatningen av at personer med denne psykiske lidelsen, har nærmest tatt valget selv. De ser kun på folk med ADHD som personer med aggressiv atferd. Dette er helt galt. Personer med ADHD lider av en kronisk sykdom som de ikke har konroll over.  For mange er sykdommen med på å hemme deres daglidagse tilværelse fullstendig både utdanningsmessig og sosialt. Folk med ADHD har også en større risko for å bli demprimerte og suicidale. Det er derfor viktig at personer med ADHD blir tatt godt vare på av alle rundt seg. Folk med denne psykiske lidelsen er ikke mindre intelligente enn andre selv om de har en svekket konsentrasjonsevne.

ADHD er en kronisk psykisk lidelse som er fullt mulig å gjøre noe med.  Selv om det virker nærmest umulig å forbedre tilstanden til et barn med lidelsen er det viktig å aldri gi opp, men fortsette med nødvendig behandling. Spesielt er ikke-medisinsk behandling den beste formen for investering et ADHD-barn kan få. Det er utrolig hva man kan trene hjernen sin opp til og mange har nærmest mistet alle ADHD-symptomene kun ved hjelp av psykisk trening. Dersom du tror du ikke kan få et godt suksessfullt liv med ADHD tar du feil, her er en liste over kjente personer med ADHD:

  1. Jim Carrey – Kanadisk-Amerikansk skuespiller – Vunnet to Golden Globe awards.
  2. Paris Hilton – Amerikansk business-kvinne og underholder
  3. Howie Mandel – Komiker, skuespiller og programleder. Kjent for det verdenskjente programmet “deal or no deal “
  4. Michael Phelps – Verdens beste svømmer med 22 OL-medaljer.
  5. Greg LeMond – Vunnet Tour de France 3 ganger
  6. Ryan Gosling – Kanadisk Skuespiller, jazzgitarist og forfatter.
  7. Wendy Davis – Skuespiller i serien Army Wives . Kjent for sitatet : ” ADHD gjør deg annerledes, men ikke defekt”

Listen er lang, men poenget er veldig klart – du kan bli akkuratt det du vil med ADHD.

 

Hvordan gå frem hvis du tror barnet ditt har ADHD

 

Dersom du har mistanke om at barnet ditt kan ha ADHD, kan du ta kontakt med barnets fastlege.  Fastlegen vil så normalt gjøre en oppfølging selv med instrukser til deg som foreldre for å finne ut om barnet faktisk har diagnosen ADHD. Dersom det blir klart at barnet har diagnosen, vil fastlegen ofte henvise til en spesialist som psykolog eller psykiater.  Som forelder er det du som har hovedansvaret for å følge opp barnet og sørge for det beste for han eller henne. Barn med ADHD er ofte tidkrevende, men trenger foreldre som er klar over hvordan de skal følge opp og tilrettelegge for barnet på best mulig vis. Tar man tak i psykisk lidelse raskt i barndommen, er det mye større sjanse for at barnet vil greie seg mye bedre senere i livet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *